Radon i boligen – hva er det, og hva gjør du med det?

Radon er en naturlig radioaktiv gass som kan samle seg i boliger. Den er usynlig og luktfri, så måling er nødvendig for å vite om nivået er høyt. Her forklarer vi hva radon er, hvorfor høye nivåer kan være helseskadelige, hvordan du måler, og hvilke tiltak som kan redusere radon i boligen.

Vil du ha en samlet oversikt? Se Radon i boligen for en samlet guide til måling, nivåer og tiltak.

Hva er radon?

Radon (Rn-222) er en radioaktiv edelgass som dannes når uran i berggrunn og jord brytes ned. Gassen kan trenge inn i bygninger gjennom sprekker i gulv og grunnmur, rørgjennomføringer og andre åpninger mot grunnen. Utendørs blir konsentrasjonen vanligvis svært lav. Innendørs kan radon samle seg, særlig i rom som har kontakt med bakken, som kjellere, krypkjellere og boliger med plate på mark.

Hvorfor er radon et helseproblem?

Langvarig eksponering for høye radonkonsentrasjoner øker risikoen for lungekreft. Risikoen påvirkes blant annet av hvor høy konsentrasjonen er, hvor lenge man oppholder seg i boligen og om man røyker. Siden radon verken kan sees, luktes eller smakes, er måling den eneste sikre måten å oppdage forhøyede nivåer på.

Hvilke nivåer bør du reagere på?

Radon måles i becquerel per kubikkmeter luft (Bq/m³). I boliger brukes disse nivåene som praktisk veiledning:

• Under 100 Bq/m³: under anbefalt tiltaksnivå
• 100 Bq/m³ eller mer: tiltak bør vurderes for å redusere nivået
• Over 200 Bq/m³: tiltak bør gjennomføres for å få nivået ned

Målet er å holde radonnivået så lavt som praktisk mulig. Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet (DSA) anbefaler at boliger med kontakt mot grunnen måles, fordi nivået kan variere mye fra bolig til bolig.

Hvilke boliger kan være utsatt?

Radon kan forekomme i både nye og eldre boliger. Risikoen kan være høyere når boligen har:

• kjeller, krypkjeller eller andre rom med kontakt mot grunnen
• plate på mark eller sprekker i gulv og grunnmur
• rørgjennomføringer eller andre åpninger mot grunnen
• beliggenhet i et område med radonholdige løsmasser eller bergarter

Byggeår og beliggenhet alene kan likevel ikke fortelle om en bolig har høye radonverdier. Det er målingen som gir svaret.

Slik måler du radon

En langtidsmåling med sporfilm er en vanlig metode. Målingen bør normalt gjennomføres i minst to måneder i oppvarmingssesongen, vanligvis fra midten av oktober til midten av april. Plasser målere i rom der familien oppholder seg mye, og følg veiledningen som følger med måleutstyret. Etter måleperioden analyseres sporfilmen, og resultatet kan brukes til å vurdere om det er behov for tiltak.

Har du også lukt eller fukt i kjelleren, kan du bestille Kjellersjekk. Den er laget for å undersøke fuktforhold og mulige fuktkilder, og erstatter ikke en egen radonmåling.

Hva kan du gjøre hvis radonverdiene er høye?

Riktig tiltak avhenger av hvor radonet kommer inn, hvordan boligen er bygget og hva målingen viser. Aktuelle tiltak kan være:

• Radonsug eller radonbrønn: kan være aktuelt når radonholdig jordluft trekkes inn under bygningen
• Tetting: sprekker, skjøter og gjennomføringer mot grunnen kan tettes for å redusere innsig
• Ventilasjon: bedre luftutskifting kan bidra til lavere konsentrasjon, men må tilpasses boligen og er ikke alltid nok alene
• Radonsperre: brukes først og fremst ved nybygg eller større inngrep i gulv og konstruksjon

Ikke velg tiltak bare ut fra symptomer eller produkttype. Start med måling og vurder årsaken, slik at tiltaket faktisk passer til boligen.

Husk ny måling etter tiltak

Etter at tiltak er gjennomført, bør du måle på nytt for å kontrollere effekten. Hvis nivået fortsatt er høyt, kan det være nødvendig å justere eller supplere tiltakene.

Oppsummering

Radon er usynlig, men det kan oppdages med en riktig gjennomført måling. Mål først, vurder nivået, og velg tiltak ut fra hvordan radonet kommer inn i boligen. Etterpå bør du måle på nytt for å se om tiltaket virker.

Se også radonmålere og radonprodukter hvis du vil starte med måling eller lese mer om aktuelle tiltak.