Radon i boligen
Usynlig, luktfri
og målbar.
Radon er en usynlig og luktfri radioaktiv gass som kan trenge inn i boliger fra grunnen. Den eneste sikre måten å vite om nivået er høyt på, er å måle.
På denne siden får du en oversikt over radon i bolig, hvordan du måler, hvilke nivåer du bør reagere på, og hvilke tiltak som kan være aktuelle.
Se radonmålere og tiltak →Radonsug RS2K
Hva er radon?
Radon dannes naturlig når uran i berggrunn og jord brytes ned. Gassen kan trenge inn gjennom sprekker i gulv og grunnmur, rørgjennomføringer og andre åpninger mot grunnen. Radon kan forekomme i både nye og eldre boliger, særlig i rom med kontakt mot bakken.
Hvorfor bør du måle?
Radon kan verken sees, luktes eller smakes. Langvarig eksponering for høye radonkonsentrasjoner øker risikoen for lungekreft. Byggeår og beliggenhet alene kan ikke fortelle om boligen har høye verdier, så måling er nødvendig.
Slik måler du radon
En langtidsmåling med sporfilm er en vanlig metode. Målingen bør normalt gjennomføres i minst to måneder i oppvarmingssesongen, vanligvis fra midten av oktober til midten av april. Følg alltid veiledningen som følger med måleutstyret, og plasser målerne i rom der familien oppholder seg mye.
Hvilke nivåer bør du reagere på?
Radon måles i becquerel per kubikkmeter luft (Bq/m³). Som praktisk veiledning gjelder:
Under 100 Bq/m³
under anbefalt tiltaksnivå
100 Bq/m³ eller mer
tiltak bør vurderes for å redusere nivået
Over 200 Bq/m³
tiltak bør gjennomføres for å få nivået ned
Målet er å holde nivået så lavt som praktisk mulig. Etter tiltak bør du måle på nytt for å kontrollere effekten.
Hva kan redusere radon?
Riktig tiltak avhenger av hvor radonet kommer inn, hvordan boligen er bygget og hva målingen viser. Ikke velg løsning bare ut fra symptomer eller produkttype. Riktig rekkefølge er: mål → finn årsaken → velg tiltak → kontrollmål.
Når radonet kommer fra grunnen
Grunnen under boligen er den vanligste radonkilden. Her avhenger tiltaket av grunnmuren:
Plate på mark
Ofte den mest krevende typen, fordi hele gulvet ligger mot grunnen. Et radonsug som skaper undertrykk under plata er som regel det mest effektive tiltaket.
Kjeller og sokkeletasje
Radonsug eller radonbrønn, gjerne kombinert med tetting av sprekker, overganger og rørgjennomføringer. Vær forsiktig med innvendig tetting av kjellervegger mot terreng – det kan gi fuktproblemer.
Krypkjeller og ventilerte gulv
Ofte enklest å utbedre. Økt og styrt ventilasjon av krypkjelleren kan være nok. I vanskeligere tilfeller tettes bakken og krypkjelleren settes i undertrykk.
Tetting alene er sjelden nok, men er et nyttig supplement til radonsug og ventilasjon.
Når radonet kommer fra byggematerialer eller vann
Byggematerialer
Enkelte materialer, som blåbetong, kan avgi radon. Dette løses vanligvis med en kombinasjon av ventilasjon og tetting.
Vann fra egen brønn
Radon frigjøres særlig ved dusjing. Aktuelle teknikker er lufting, filtrering og lagring av vannet.
Ventilasjon og strømforbruk
Bedre ventilasjon kan redusere radonnivået, men effekten varierer, og et balansert ventilasjonsanlegg er ikke nødvendigvis den beste løsningen på et radonproblem. Økt ventilasjon av hele boligen gir også mer varmetap om vinteren. Et radonsug som RS2K bruker til sammenligning 20–70 W, omtrent 175–615 kWh i året ved kontinuerlig drift. Romventilator med varmegjenvinning kan være et godt supplement i enkeltrom.
Midlertidige tiltak
Mens du venter på et permanent tiltak, kan du redusere eksponeringen ved å flytte soverom til rom med lavere radonnivå, lufte mer og tette åpenbare sprekker. Midlertidige tiltak erstatter aldri et permanent tiltak.
Radon og fukt i kjelleren
Radon og fukt kan forekomme i samme kjeller, men det er to forskjellige problemer som må undersøkes hver for seg. En avfukter fjerner ikke radon, og en radonmåling forteller ikke hvor eventuell fukt kommer fra.
Har du også lukt, kondens eller fukt i kjelleren, kan du lese mer på siden Fukt i kjeller eller bestille Kjellersjekk til 990 kr.
Les mer om radon
